Definisjon
Duojáriid Ealáhussearvi definerer begrepet duodji på følgende måte:
«Duodji er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár. Dette omfatter duodji og bearbeidede duodjiråvarer for duodjiprodusjon med basis i samisk kultur og tradisjoner.
Duodjiproduksjon omfatter fremstilling av egenproduserte (duddjon) kvalitets bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjonsmetode.»
Begrunnelse
Duojáriid Ealáhussearvi har definert duodji med tanke på at det skal danne grunnlag for ordninger innen Sametingets næringsavtale for duodji, men pr. idag finnes det ikke en godkjent definisjon.
I et overordnet perspektiv er det flere forhold som må vektlegges. For det første må ikke definisjonen bli for snever fordi den da vil kunne bidra til å hemme en naturlig utvikling av næringen, og derved også svekke betingelsene for en lønnsom næringsutvikling.
For det andre er det viktig å være klar over at den tradisjonelle duodjien har vært gjennom en kontinuerlig utvikling, både i forhold til at produktene har endret seg som følge av at behovene har endret seg, og i forhold til råvaretilgangen og produksjonshjelpemidler som nyttes i produksjonen. Det er viktig at det gis rom for denne utviklingen, og også at produksjoner som er avledet fra dette kulturelle grunnlaget fremdeles kan defineres som duodji. På dette grunnlaget blir det sentrale elementet selve produksjonen (duddjon).
Definisjon av duodji skal omfatte alle ordninger i næringsavtalen, og det er derfor ikke nødvendig å ha flere definisjoner for de ulike ordningene. Vi mener at den foreslåtte definisjonen omfatter både tradisjonell duodji, samtidig som den også gir mulighet for å skape nye produkter med grunnlag i samisk kultur. Vi mener flere definisjoner bare vil skape mer byråkrati og større kostnader.
Det er imidlertid behov for å utarbeide definisjonsmomenter som spesifiserer duodjibegrepet nærmere.
Ordningen skal omfatte både tradisjonell og moderne duodji. Vi mener at det er behov for å styrke den næringsrettede tradisjonelle duodji, så som f.eks. produkter laget av skinn, for å bevare og videreføre den i fremtiden. Organisasjonen vil at arbeidskrevende og tidkrevende håndlagde produkter skal ha særfordeler i forhold til maskinproduserte produkter, og vil derfor foreslå priskompensasjon for disse.
Definisjonen gjelder for egenproduserte varer (duddjon), og design av produkter faller dermed utenfor definisjonen, dersom produktet ikke er produsert/ duddjojuvvon av en samisk duojár. Med samisk menes de som er i, eller oppfyller kravene for å stå i Samemanntallet.
Duodjiproduksjon med grunnlag i tradisjonelle og moderne produkter skal danne grunnlag for en økonomisk bærekraftig næring, og definisjonen skal omfatte ett vidt spekter av produkter. Det er viktig å bevare det tradisjonelle, som bl. a. danner grunnlag for produktutvikling. For å få innpass i eksterne markeder er det behov for å satse mer på produktutvikling. Montering av ferdige deler omfattes ikke av ordningen.
Oppdeling i tradisjonell og moderne duodji
Produktene inndeles i tradisjonell og moderne duodji. Det er vanskeligere å avgrense når det gjelder moderne duodji. Grunnlaget for moderne duodji skal være samisk kultur og tradisjon. Materialvalg, produksjonsmetode, ornamentering og selve produktet skal danne grunnlag for å kunne vurdere om det er duodji. Momentene som inngår i vurderingsgrunnlaget kan fremstilles slik skjematisk:
Definisjon | Produksjon | Prod. metode | Materialer | Ornamentering | Produkt |
---|---|---|---|---|---|
Tradisjonell duodji | Maskinlagde | ||||
Håndlagde | |||||
Moderne duodji | Maskinlagde | ||||
Håndlagde |
Definisjonen omfatter både produksjonsprosesser, materialer og ferdige produkter. Den som søker om midler skal informere om hvor og hvordan produktet er fremstilt, og om det er maskinprodusert eller håndlaget. Dette for å kunne avgjøre om produktet har krav på særtilskudd. Fremstilling av materialer for produksjon skal også inngå i definisjonen. Dette fordi det er tidkrevende å lage og bearbeide noen materialer for duodjiproduksjon, så som f.eks. sisti.
Krav til produktet
- Det skal være egenprodusert vare (duddjon)
- Det skal ha basis i samisk kultur og tradisjon
- Det skal gjenspeile samiske kulturtradisjoner også ved valg og bearbeiding av råmaterialer i duodjiproduksjonen (duddjon)
- Det skal gjenspeile samiske kulturtradisjoner når det gjelder den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjonsmetode
- Det skal være en bruksting, gjenstander og klær eller tradisjonelle bearbeidede materialer
Definisjonsmomenter
Definisjonsmomenter | Spesifisering |
---|---|
Det skal være et kvalitets håndverksprodukt, eller bearbeidede materialer for duddjomii/ duodjiproduksjon | Det skal være enten håndverk eller bearbeidede materialer for duodjiproduksjon/duddjomii. Ved vurderingen av begrepet må ordet «duddjot» være sentralt.
Duddjon/ Produksjonen skal skje i egen bedrift i Norge. Verken horn eller «duolji» (ubehandlet eller behandlet reinskinn) er duodjiprodukter, men råvarer. «Náhkki» (dellojuvvon og vuidon) som inngår i duodjiproduksjonen og «gapmasat” (tørket og barket) er ikke ferdige produkter, men kvalifiserer likevel som grunnlag for duodjiregisteret. Bruk av maskiner i produksjonen godkjennes, men dersom alt er maskinprodusert betegnes ikke det som duodji. Om det skal være duodji, skal en duojár ha utformet det. Forutsetningen for at det skal være duodji, er at produktet er utformet av en duojár etter samisk tradisjon. Helautomatisert (datastyrt/mekanisert) produksjon av produkter omfattes ikke av begrepet. |
Det skal være egenprodusert | Videresalg av andres produkter omfattes ikke av duodjibegrepet, og heller ikke produkter som kun er designet av en duojár, men som er produsert utenfor egen bedrift.
Innkjøpte souvenirer og duodjiprodukter faller således utenom begrepet. Egenproduserte produkter (duojit) som selges som souvenirer godkjennes, og det er følgelig produksjonen (duoddjon) som er kriteriet og ikke hvem som er kjøper. Montering av ferdige deler omfattes ikke av ordningen. |
Det skal gjenspeile samisk kulturtradisjon
– ved valg og bearbeiding av råmaterialer |
Produktene må kunne relateres til samisk kultur.
Ordinær snekkervirksomhet inngår ikke i begrepet. Sølv- og gullsmed produksjon kan godkjennes om det er en produksjon av tradisjonelle produkter som baseres på at produktene lages fra grunnen av, mens kun montering av ferdige deler til et produkt ikke godkjennes. Tradisjonell samisk smedarbeid (rávdi) der jern- (f.eks. kniv, jiehkku, øks) og sølvprodukter produseres omfattes av duodjibegrepet. Montering av ferdige deler omfattes ikke av ordningen. |
Det skal gjenspeile samisk kulturtradisjon
– når det gjelder den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjonsmetode |
Prosessen og produksjonsmetoden skal være skapende aktivitet. Produktet og produksjonsmetoden skal kunne vise at det kan føres tilbake til samisk kultur. Samisk ornamentikk og estetikk forsterker det samiske innholdet.
Stasjonære eller faste installasjoner/byggverk faller også utenom definisjonen. Loavddagoahti, darfegoahti og bealljegoahti regnes imidlertid som duodji. |